Ei tavle ække bare ei tavle

Ei tavle ække bare ei tavle
Nå er vi i full gang med å få montert opp Smart Board i klasserommene. Full gang er vel en sterk overdrivelse i og med at det er et par ting prosjektleder Thoen ikke har tenkt på i den innledende fasen. Fokuset vårt har i innkjøpsfasen vært programvare, pedagogiske gevinster, opplæring osv osv. Som pedagog forbeholder jeg meg retten til ikke å være spesielt praktisk, så da selgeren tok en titt inn i klasserommet og bedyret at her ligger det til rette for å henge opp vidunderet, ja da tar jeg det for god fisk. Tavlene er i hus, men her det visst ikke bare å smelle opp tavla på veggen, få inn en kursholder og kjør på, for ei tavle ække bare ei tavla gitt. Naturfagsalen er det ene klasserommet som skal få glede av denne teknologiske nyvinningen, og det er her utfordringen er størst. Den gamle tavla må selvfølgelig ned. Den dekker hele veggen på langs. Ny tavle må opp ved siden av den digitale, for en ting er sikkert; vi kan ikke fjerne den gamle teknologien straks vi får en ny en. Kritt og tavle vil sikkert en gang i fremtiden være hva pergament og steintavler er i dag, men vi er definitivt ikke der ennå. Så var det skapene under tavlene. De må også kanskje fjernes for å få plass til tavla. I så fall må nye kjøpes inn for naturfaglærernes skuffer er som store damevesker; full av ting de til enhver tid må ha for hånden og kun de innvidde skjønner hva duppedingsene er og hva det skal brukes til. Med den plassen man har til rådighet, er det ikke aktuelt å tenke på å plassere verken skuffer eller skap noe annet sted. Og det er nå jeg begynner ane de økonomiske konsekvensene av dette innkjøpet. I tillegg er dette klasserommet i besittelse av verdens største kateter med nedfelt overhead som er boret fast ned imellom et eller annet sted (sikkert godt ment en gang da man trodde at ingen verdens teknologi kunne overta for verken overhead eller balloptikon), godt plassert foran den digitale tavla. Den må selvfølgelig fjernes for elevene har dessverre ikke vinkelsyn. Hele kolossen av et kateter bør fjernes, men med den fjerner vi enda flere duppedingsskuffer og duppedingsskap og nå er gode råd dyre (store damevesker er stadig på salg, det er derimot ikke kateter – dersom man i det hele tatt skulle være så heldig å komme over en leverandør som fortsatt fører slikt). Til slutt er tekniske innstalleringer faktisk avhengig av strøm, så her må kontakter flyttes på og kables opp. Hva den digitale tavla har kommet opp i nå, det aner jeg bare konturene av. Dette minner meg mer og mer om eget oppussingsprosjekt der jeg kun skulle ta gangen… Vel, en gang ække bare en gang, men du verden så fornøyd jeg var etterpå!