fredag 27. november 2009

Første prosjektmøte - workshop

I dag har vi oppdaget at det er kvalitetsforskjell på tavlene. På rom 113 har vi slitt med oppkobling av SMART-boarden mot pc. Det har vært tidkrevende og flere ulike VGA-kabler har vært prøvd. Billedkvaliteten på denne tavla er dårlig og fyller ikke skjermen. Berit har erfaring fra SMART-boarden på naturfagrommet og der er kvaliteten og oppkobling en helt annen. Ved påkobling kommer tavlen opp automatisk, brukerterskelen har vært lav.
Vi ser at for å ta i bruk ny teknologi er det veldig viktig at ting fungerer både for egen motivasjon og når du har elevene i klasserommet.
Vi prøver å omgå tekniske problemer i dag i påvente av at leverandør ferdigstiller produktet for oss.
Vi har jobba med lagring, bilderedigering, bruk og interaktivitet med It`s Learning, og vi har fått mange ideer. Nå jobber vi med å bruke ideene og kunnskapene til å lage et opplegg vi kan bruke i neste uke.
Vi ser nødvendigheten av å ha jevnlige workshops med tilgang på hverandre i tillegg til rom med SMART-board. Men nå har vi ikke tid til å skrive mer for vi skal lage ferdig noen vanvittig bra opplegg.
Hilsen Marit, Kari, Michelle og Berit

torsdag 26. november 2009



Hvordan jobbe med klassemiljø når vi er få elever? I disse sykdomtider hender det at klassen består av 3 -4 elever.


I dag skulle vi jobbe med ungdomstiden. Vi var bare 4 elever, og lite motiverte. Redningen ble SMART BOARDEN. Vi fant frem de interaktive oppgavene fra DAMM om dett emnet. Eleven jobbet kjempeivrig. Dette ble en flott faglig økt, samt at klassen jobbet godt sammen. Alle deltok.

torsdag 12. november 2009

Digitale tavler - kulturimperialisme i norske klasserom?

Skolederkonferansen Lillestrøm 2009. Tjalve Madsen ved Høgskolen i Bergen forsker på pedagogisk bruk av interaktive tavler med utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan påvirker de digitale tavlene læringsmiljøet? Må kunne balansere mellom vyer og den virkeligheten vi møter i klasserommet. Teknologisk kompetanse er et like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær evne, også er for humanister. Alt som har med IKT å gjøre handler om kultur. Imperialisme handler om å få herredømme; politisk, økonomisk, kulturelt. Han spør om de digitale tavlene er på vei inn i klasserommet fordi virkningen av PCen ikke ble som forventet. Politikerne har behov for å vise at de gjør noe – de digitale tavlene er veldig synlig i så henseende.
Digitale tavler gjør noe med lærerne. Hvorfor ble disse tavlene stående ubrukt? Svaret kan være at lærerne blir konfrontert med noe de ikke kan. Handler om profesjonalitet, identitet og selvbilde. Har fått mange lærere ut av balanse. Positive elementer: tilpasset samlet klasseundervisning – varierende presentasjoner, lett å bruke ulike presentasjoner, øker tempo/fremdrift, motiverer elevene, fanger og holder oppmerksomheten, møter ulike læringsstiler. Negative sider: plassering, økonomiske kostnader vs tilsvarende presentasjonsverktøy, vedlikehold, tar lang tid å forberede seg i Notebook, krever kompetanseutvikling (ellers blir de bare stående der), forvirrende presentasjoner (ifølge elevene), mangel på interaktiv bruk, mer lærersentrert undervisning, elever mest positive mht lærere som brukte multimedia
Fra forskningen finner vi følgende: Ingen klar forskningsdokumentasjon på generell økning mht læring (Higgins m.fl.. 2005). Svak økning i læringseffekten avtar 2.året tavlen er i bruk. Læreren øker prosentvis bruken fra første til andre året. Mer klasseundervisning, mindre gruppearbeid. Mer åpne spørsmål og evaluering, men kortere elevinnslag, dvs prosentvis lik elevaktivitet. Færre elevpresentasjoner.

Erfaringer fra ”Lærende nettverk”
- En måte for læreren å ta tilbake klasserommet – fra PC”anarki” til klasseromskontroll
- Grunnskolen: ”det integrerte digitale klasserommet” for ”entusiasten”
- De gode eksemplene vs det generelle bildet
- Ulike implementeringsstrategier: lærerne søker om tavler eller ledelsen bestemmer, begge to lykkes, men man har ikke funnet noen forklaring på hvorfor
Foreløpige erfaringer – faglig læringsprosesser-
- Ferdighetstrening og gjengivelse dominerer
- Mest anvendelig på lavere nivå?
- Norsk, matematikk og engelsk dominerer
- Utvikler kollektive læringsprosesser, utvikler også en sosial kompetanse
- Øker motivasjon og oppmerksomhet
Foreløpige erfaringer -lærerens didaktiske valg:
- Relativt begrenset interaktiv bruk – ett av flere arbeidsverktøy
- Bedre kommunikasjon lærer – elev
- Mål om å aktivisere elevene på tavlen
- Best i smågrupper/stasjonsundervisning
- Elevaktivitet forutsetter trygge læringsmiljø
- IKT-modellering fra lærere og elever
- Vanskelig å lage refleksjonsoppgaver- gode tester
- Tidkrevende forarbeid – begrenset deling
Gode læringsprosesser ved digitale tavler kjennetegnes ved:- Relevant, utfordrende faglig fokus
- God kommunikasjon (ekstra dimensjon – flyt, intensitet, ”være på”)
- Elevmotivasjon, konsentrasjon
- Lærerbegeistring (for lyst til å holde på på tavlen selv – slipper ikke
elevene til)
- Høy elevaktivitet på tavlen
- Kollektive læringsprosesser
- Trygt klassemiljø (lov å feile)







tirsdag 10. november 2009

Hva skjer a?

Vi har jo satt oss som mål å få introdusert cd-ord til alle ved skolen innen 2010 og jobben er godt i gang. Hilde P har holdt kurs på Helse og Sosial, Gerd har aktivert sine medarbeidere og elever på Risesletta. Jeg har kommet så smått i gang selv. Jeg har vært på RM/DH og holdt en liten introduksjon. Det var interessant og det kom mye gode spørsmål til bruk av programvaren. Forrige uke var jeg innom et teammøte på TIP, fagmøte Engelsk og PPOT. Det viktigste å huske på er faktisk å ta programmet i bruk. Sett deg som mål om å bruke det i alt du gjør en ukes tid. Opplesing funksjonen kan jo være ganske morsom og til tider være hodepine framkallende, men du lærer masse om programmet og forskjellig bruk på denne måten. Det dukker kanskje opp problemstillinger som ikke har vært tenkt på. Husk å melde fra til meg om det. Husk også å dele gode ideer til bruk av programmet med meg. Hvis du eller dine elever ikke har programmet på sin pc ennå er det lurt å ta kontakt med IKT-avdelingen og avtale tid som dere kan komme for å få det installert.

fredag 6. november 2009

Smartboard - gode lenker

Har fått noen gode tips til websider om Smartboard, bl a gjennom Twitter-meldinger fra alltid hjelpsomme Guttorm Hveem. Jeg har samla lenkene på skolens Delicious-side, men merk at to av disse lenke kun er lenke til nye lenkesamlinger der dere kan finne mye spennende.

onsdag 4. november 2009

Markin - verdt å prøve ut?




Etter å ha lest og hørt om Markin av lærere som erfaring med verktøyet, har jeg tenkt at dette må være verdt å prøve ut. Det første som slo meg, var at dette måtte være tidsbesparende i rettearbeidet, men etter å ha lest en del blogginnlegg, er ikke det hovedargumentet for å bruke Markint. Likevel så jeg at her må det ligge muligheter for å forenkle rettearbeidet som til tider kan virke som en endeløs tunnel der lyset ikke kommer på før i juni. Med stor entusiasme introduserte jeg derfor Markin for skolens norsklærere. Det er synd å si at entusiasmen var like stor blant tilhørerne. En av innvendingene var at de så det som tungvint å laste dokumentene elevene leverer på It's, ned til egen maskin, for så å laste opp igjen på It's. Klok av skade retter jeg aldri direkte på It's etter å ha opplevd at et helt dagsverk forsvant ut i cyberspace et sted, så¨for egen del tar jeg allerede denne omveien. Lærerne så heller ikke den helt store gevinsten ved Markin sammenliknet med spor endringer. Her må nok undertegnede ta på seg noe av skylda; å fortelle om andres erfaringer, kan aldri bli like overbevisende som å kunne vise til egne. Likevel er vi nå 3-4 lærere som ønsker å prøve ut Markin (men de var jo interesserte allerede før min signingsferd:-). Jeg har ikke hørt om noen som har valgt bort Markin igjen etter å ha begynt å bruke det, så jeg tenker fortsatt at dette må ha noe for seg.

Kirsti Furre ved Drammen vgs la i dag frem sine erfaringer med bruk av Markin på fylkets IKT-forum. Hun pekte på følgende fordeler: tilbakemeldingene blir ryddige, strukturerte og oversiktlige (i motsetning til spor endringer), rettingene er tilgjengelig digitalt, underveisvurderingene er dokumentert, statistikk som gir elevene oversikt over feiltyper og antall feil, samt mulighet for å sammenlikne med tidligere leverte tekster, bruk av ferdige kommentarer (snippets) og ikke minst, ferdige retteknapper. Det er selvfølgelig de siste punktene her som er Markins fortrinn. Kirsti Furre var også usikker på om dette var tidsbesparende, men påpekte at hun fortsatt var i startfasen. I tillegg må man alltid stille seg spørsmål om hva man skal rette, hvor mye man skal rette og hvordan elevene skal bruke tilbakemeldingene. Selv tenker jeg at det må være tidsbesparende bare det å ha ferdige knapper med linker til ressurser jeg ønsker elevene skal gå inn på. Nå får jeg også Tablet-PC, og tror at dens funksjoner sammen med Markin, vil gi meg mange fordeler i rettearbeidet mitt. Om det har en pedagogisk merverdi sammenliknet med dagens rettemetoder, er jeg mer usikker på, men også her tror jeg det er noe å hente. Nå har jeg dessverre ingen egen klasse i norsk i år, men en god kollega er villig til å gi fra seg innleveringer i nynorsk så jeg kan teste ut dette. Hurra for gode kolleger:-) Ikke overraskende er altså svaret mitt at dette er verdt å prøve ut, så fortsettelse følger...