onsdag 28. april 2010

Sluttpresentasjon av prosjektene

29. -30. april avsluttes IKT-prosjektene i BFK med symposium på Holmsbu. Nederst i innlegget finner du slidsene Hønefoss vgs skal snakke ut fra. Les de andre blogginnleggene for å fordype deg mer i hvordan det har gått med prosjektene!

Prosjektleder Geir vil takke alle de involverte i årets IKT-prosjekter. Dere har gjort en formidabel jobb som skolen vil ha nytte av i mange år framover. Dere har ytt langt ut over det en kan forvente! Dere er flinke til å dele og til å spre erfaringene og kunnskapen dere har tilegna dere. Dette har - og vil fortsatt - spre seg som ringer i vannet på egen skole., og ut over egen skole. Takk for at dere har gjort årets prosjekter særdeles vellykka! Neste steg for deltakerne i prosjektene (og noen flere) er å avholde kompetansehevingsdag IKT på egen skole 5. mai - kun med interne krefter. Programmet vi kan tilby ligger ikke tilbake for andre IKT-konferanser!

Jeg er stolt over å jobbe sammen med så dyktige lærere som dere! Takk for innsatsen, stå på videre!

NDLA matematikk

Refleksjoner rundt et matematikkår uten tradisjonelle lærebøker.

Fordeler:

- elevene lærer å bruke digitale verktøy i matematikk: MathType, Geogebra,
- lett tilgang på animasjoner og interaktive oppgaver gir bedre variasjon i
undervisninga
- motiverende for mange elever å jobbe på en annen måte enn det som har vært
tradisjonelt i matematikk
- elevene har alltid "boka" med seg - pc`n er alltid med
- elevene tar lettere kontakt elektronisk når de f.eks står fast med en oppgave/et
tema
- elevenes oppgaver med tilbakemeldinger ligger på It`s Learning, det forsvinner ikke

Ulemper:
- mange fristelser på nettet
- hver time må organiseres nøye gjennom instrukser og lenker på It`s Learning, men
er det egentlig en ulempe?

Jeg ville høre elevenes mening og her er tilbakemeldinger fra april 2010, 15 elever:

Hvordan liker du matematikkfaget?
Veldig godt 26,7%
Godt 40,0%
Helt OK 33,3%
Dårlig 0

Hva synes du om å ha elektronisk lærebok?
Mye bedre enn "vanlig" bok 26,7%
Bedre enn "vanlig" bok 26,7%
Dårligere enn "vanlig" bok 20,0%
Mye dårligere enn "vanlig" bok 6,7%
Det spiller ingen rolle 13,3%
vet ikke 6,7%

Hvordan synes du det er å skrive matematikkstykker i Math Type? (her var det mulig å svare på flere alternativer
Mye bedre enn å skrive for hånd 26,7%
Bedre enn å skrive for hånd 40,0%
Det er det samme 20,0%
Vanskeligere enn å skrive for hånd 20,0%
Mye vanskeligere enn å skrive for hånd 6,7%
Kjedeligere enn å skrive for hånd 20,0%
Morsommere enn å skrive for hånd 53,3%

Hva synes du om å ha matematikkprøver på pc?
Jeg liker det ikke 20,0%
Jeg synes det er bra 46,7%
Det er det samme 33,3%

Konklusjon: Hvis jeg skulle undervist i 1T neste år ville jeg videreutviklet bruken av NDLA uten lærebok. Da skulle året startet med kursing i mappestruktur, MathType og GeoGebra slik at vi hadde fått bedre utbytte av disse hjelpemidlene helt fra begynnelsen. Bruken av It`s Learning er selvsagt sentral, her styrer jeg hvilke oppgaver elevene skal gjøre og gir tilbakemeldinger på tester og oppgaver.

I arbeidet med dette prosjektet har jeg oppdaget en positiv bieffekt: Elevene blir så vant til å kommunisere gjennom It`sLearning at en del av de har begynt å sende melding hvis det er en oppgave de ikke får til/er usikker på om er riktig. Oppgavene ligger i elevmappa deres og da er det lett å sjekke hva de har gjort og gi tilbakemelding på dette.

Dette har vært et svært spennende matematikkår.

tirsdag 27. april 2010

Interaktiv tavle - utprøving på naturfagrommet

Målet ved dette prosjektet var å teste ut om interaktive tavler kunne bidra til å finne bedre undervisningsmetoder.

Har tavla bidratt til endring og forbedring i den pedagogiske hverdagen?

På naturfagrommet gikk montering og oppkobling av tavla lekende lett, og den ble tatt i bruk i klassesituasjon umiddelbart.

Med SMARTBOARD fikk vi raskt en flottere projektor - presentasjoner, bilder og filmsnutter fikk en mye bedre kvalitet på denne tavla. Dette inspirerer til å bruke tavla mer, og til å lage gode presentasjoner.

Som formidler er det godt å bruke interaktiv tavle da du får mer direkte kontakt med elevene. Fokus er kun på tavla og elevene, du slipper "trekanten" pc-tavle-elever. Jeg har observert at det er lettere å holde elevenes fokus på denne måten.
I tillegg er det fint å kunne gjøre notater, oppgaver, beskrivelser på tavla for deretter lagre dette. Dette kan legges ut på It`s Learning, eller bare hentes fram neste gang for å fortsette temaet.

Et av kompetansemålene i naturfag handler om enkle simuleringer: "gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser". Å gjøre datasimuleringer på den elektroniske tavla er veldig effektivt, elevene vil gjerne prøve simuleringen og det oppstår gjerne en slags konkurranse om å greie best resultat. Eleven som står på tavla med simuleringen får hele tiden gode råd fra resten av elevene i klassen.

I Fysikk 1 står det i læreplanen: "eleven skal bruke simuleringsprogrammer til å vise fenomener og fysiske sammenhenger", og her bruker vi tavla flittig. I dette faget er flere av kompetansemålene av en slik art at det ikke er mulig å gjøre praktiske forsøk - for eksempel i moderne fysikk (astronomi, kosmologi) . Heldigvis finnes det en del gode simuleringsoppgaver der en kan endre parametre og studere virkningen av disse, slike oppgaver er fine å gjøre på interaktiv tavle.

Det jeg synes er mest spennende er at jeg oftere i matematikktimene tenker: "det er jo her jeg skulle hatt interaktiv tavle!". Jeg mener at en kan gjøre matematikkundervisninga bedre med å bruke flere animasjoner og mye mer dynamisk programvare. Da er det kjekt å ha SMARTBOARD i klasserommet.

Smartboard og Læringsstiler

Denne korte filmen viser litt om hvordan SmartBoard kan brukes som en del av stasjonsundervisning som har fokus på at elevene har forskjellige læringsstiler. Filmen skal brukes under sluttpresentasjon av vårt IKT-prosjekt om interaktive tavler på Holmsbu 29. april. Vi har gått inn i Michelle Wemes engelsktime på Vg1 Helse- og sosialfag og filma det som skjer. En takk til lærere og elever som stiller opp på dette!

torsdag 22. april 2010

Oppsummering rundt pedagogisk bruk av SmartBoard


Bildene er fra opplegg rundt Stasjonsundervisning i 1hsc og 1hsd


Nå er mye av året gjennomført og Marit, Kari, Gro, Beate og jeg har jobbet med å lære oss å utnytte SmartBoard i undervisningen.


Vårt mål har vært å kunne dokumentere pedagogisk bruk av verktøyet. Vi tok jo tavla kjapt i bruk, men før jul ble den fort brukt som en avansert projektor. Vi så at både vi - og ikke å forglemme våre viktigste aktører elevene - trengte å lære å bruke tavla.

Vi har også jobbet mye på teamet med å reflektere og eksperimentere med undervisningsopplegg. Vi har forskjellige fagkretser, helse- og sosialfag og engelsk, noe som resulterte i at vi måtte tenke annerledes og overføringsverdier. ” Metode” skilte seg mer og mer ut som en bindeledd i samarbeidet rundt arbeidet med SmartBoard. Vi har endt opp med å ominnrede klasserommet for å kunne utnytte rommet mer i undervisningen. Vi har også tatt i bruk teorier fra Mange Intelligenser (Gardner og Amstrong) og Læringstiler (Dunn og Dunn) når vi planlegger. Vi mener at det er viktig at elevene er de aktive i oppleggene.

Klasserommet har nå en Smartboard-tavle foran i klasserommet og ved siden av den har vi en vanlig tavle. Vi har også fått en Whiteboard på en av langveggene og bakerst i klasserommet har vi laget oss mulighet til å henge opp plakater osv. Vi har noen små endringer igjen for å få full utnyttelse av rommet, men vi mener at vi er godt på vei.

Vi har nå forsøkt ut opplegg i både engelsk og helsefag som bygger på samme oppskrift. Vi har stasjoner med for eksempel opplegg på Smartboard. Her jobber en gruppe med interaktive oppgaver og tekster, gruppe-tester osv. (se første bilde). På Whiteboard jobber en gruppe med å gjøre om teori til bilder (se andre bilde). En stasjon er jobbing ved pc med filmklipp og teori som prosesseres til en tekst, oppskrifter osv. En stasjon er et gulvspill tegnet på et dusjforheng hvor gruppen jobber med repetisjonsspørsmål til gjennomgått teori. Størrelse på oppleggende må selvsagt avpasses til tid til rådighet.

Tilbakemelding fra elevene er at de finner det veldig meningsfullt å jobbe på denne måten og vi ser også at når vi nå har gjort dette i klassen flere ganger så er gjenkjenning av opplegget stort og elevene mener de opplever å ha høyt læringstrykk.

Mvh Kari, Marit, Gro, Beate og Michelle

tirsdag 20. april 2010

Året med NDLA i norsk og engelsk


Etter gode erfaringer med å prøve ut NDLA i norskfaget forrige skoleår, begynte jeg dette skoleåret med det som mål å kun bruke NDLA og ikke vanlig lærebok i norsk på VG1. Dessuten ville jeg bruke NDLA sammen med bok på VG2 og VG3. I tillegg kom engelskfaget på NDLA fort i gang på høsten slik at jeg også ville prøve ut fagstoffet der. Elevene på VG1 var ikke umiddelbart begeistrer for kun å bruke en digital lærebok, og etter jul delte jeg ut læreboka, slik at vi nå bruker en kombinasjon av NDLA og lærebok. Selv om elevene var fornøyd med det, ser vi nå at læreboka kun blir hentet frem når jeg ber spesielt om det. Det er enklere med NDLA, for den har de jo på PC'en.

Den største utfordringen med å bruke NDLA har vært for elevene å navigere på sidene og finne tilbake til stoff. Det ble viktig for meg å lage oppgaver med lenker eller nodenumre direkte til de aktuelle sidene. Noe kunne jeg også legge inn på it's, og senere har det jo kommet en mulighet til å embedde fagstoff som video- og lydfiler fra NDLA til it's også. Dette er bra. Det som ikke er bra, er at hvis man velger å bruke nodenumre, som i utgangspunktet er veldig smart, kan man ikke navigere videre derfra. Da må man i stedet søke opp neste node.

Når det gjelder å finne tilbake til fagstoff, har dette også vært et stort problem for meg, og flere av kollegaene mine sier det samme. Dette gjelder norskfaget, og henger sammen med overgangen fra den gamle til den nye plattformen. En god ting er at de gamle sidene fremdeles er tilgjengelige, men det er begrensede muligheter til å navigere her pga hvordan de gamle sidene vises.En del av fagstoffet jeg savnet en periode har begynt å komme inn på den nye plattformen, men eventyr, reklame og ikke minst rettskrivningsregler som jeg linket til i tilbakemeldinger på elevenes skriftlige arbeider, er ikke å finne på den nye. Det er generelt vanskelig å finne lenker til annet fagstoff i den nye plattformen. Trestrukturen på de gamle sidene var mer oversiktlige enn i den nye der man forgjeves blar og blar for å se om man kan finne igjen noe av det man har brukt før. "Jeg skjønner ikke hva de driver med, det var jo så bra!", er en kommentar jeg har hørt flere ganger, og som jeg synes sier mye.

Når dette er sagt, vil jeg si at jeg har mye glede av NDLA, og det er mye godt, kvalitetssikret fagstoff å finne. Engelsksidene har blitt gode, med mye god litteratur, film, video, lyd og interaktive oppgaver. Det er også bra å kunne lese litteraturen som en bokside samtidig som du kan lytte til teksten. Man kan også få lest opp tekst ved hjelp av en readspeaker (syntetisk tale, men funksjonell). Dette er spesielt bra for elevene som trenger tilrettelegging for lese- og skriveproblemer. De er veldig fornøyde. Det har også kommet en del lettlest-tekster og enklere oppgaver for svake elever. Akkurat nå har jeg satt elevene i gang med "revision" før heldagsprøver og evt. skriftlig eksamen.

Det siste jeg har brukt av nye ting på norsksidene er "tidslinja". Den er kjempefin. Jeg bruker egentlig Minixperten flittig på mange emner. Norrønt har blitt veldig gøy også for elevene, men vi hadde litt problemer med Holmgangspillet sist. Temaene "Tidsreiser" og "Helter i dag" og oppgavene/oppdragene som ligger her, har jeg også brukt med suksess.

Det kommer stadig mer og spennende innhold på NDLAs sider som jeg kan bruke som hjelp til å variere undervisningen min, og jeg kommer til å fortsette å bruke NDLA, men det vil bli i kombinasjon med lærebok og som en av flere gode ressurser.
Hanne

tirsdag 6. april 2010

Presentasjoner av våre IKT-prosjekter på egen skole

Samme innlegg er publisert i min egen blogg: IKT og skoleutvikling.

Det begynner å nærme seg slutten på årets IKT-prosjekter, og dermed tid for oppsummering og refleksjon. Vi ønsker å bringe våre erfaringer ut til alle lærere på egen skole, så hele 5. mai er satt av til dette - (foreløpig) program kan skues nederst i dette innlegget, laga i Glogster.

I dag, 6. april, hadde vi imidlertid planleggingsdag og vår foredragsholder for dagen måtte dessverre melde avbud. Da så jeg mitt snitt til å bruke litt av denne tida sammen med alle lærerne til å få fram litt mer om våre IKT-prosjekter, og også hva som skal skje 5. mai. Her er presentasjonen jeg snekra sammen i hui og hast (en takk til Arne Olav Nygards slides fra samlinga på Kongsberg 4. februar også, jeg brukte noen av hans slides i min innledning - henvisning i SlideShare'en under).
Foreløpig program for Komp Hev IKT / IKT-prosjekter Hovs 09-10 i Glogster (bør nok ses i fullskjerm for best utbytte):

PresentasjonsPrezi om interaktive tavler

Kom over denne PresentasjonsPrezien om interaktive tavler laget av Rune Mathisen (BitJungle på Twitter).