Digitale tavler - kulturimperialisme i norske klasserom?

Skolederkonferansen Lillestrøm 2009. Tjalve Madsen ved Høgskolen i Bergen forsker på pedagogisk bruk av interaktive tavler med utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan påvirker de digitale tavlene læringsmiljøet? Må kunne balansere mellom vyer og den virkeligheten vi møter i klasserommet. Teknologisk kompetanse er et like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær evne, også er for humanister. Alt som har med IKT å gjøre handler om kultur. Imperialisme handler om å få herredømme; politisk, økonomisk, kulturelt. Han spør om de digitale tavlene er på vei inn i klasserommet fordi virkningen av PCen ikke ble som forventet. Politikerne har behov for å vise at de gjør noe – de digitale tavlene er veldig synlig i så henseende.
Digitale tavler gjør noe med lærerne. Hvorfor ble disse tavlene stående ubrukt? Svaret kan være at lærerne blir konfrontert med noe de ikke kan. Handler om profesjonalitet, identitet og selvbilde. Har fått mange lærere ut av balanse. Positive elementer: tilpasset samlet klasseundervisning – varierende presentasjoner, lett å bruke ulike presentasjoner, øker tempo/fremdrift, motiverer elevene, fanger og holder oppmerksomheten, møter ulike læringsstiler. Negative sider: plassering, økonomiske kostnader vs tilsvarende presentasjonsverktøy, vedlikehold, tar lang tid å forberede seg i Notebook, krever kompetanseutvikling (ellers blir de bare stående der), forvirrende presentasjoner (ifølge elevene), mangel på interaktiv bruk, mer lærersentrert undervisning, elever mest positive mht lærere som brukte multimedia
Fra forskningen finner vi følgende: Ingen klar forskningsdokumentasjon på generell økning mht læring (Higgins m.fl.. 2005). Svak økning i læringseffekten avtar 2.året tavlen er i bruk. Læreren øker prosentvis bruken fra første til andre året. Mer klasseundervisning, mindre gruppearbeid. Mer åpne spørsmål og evaluering, men kortere elevinnslag, dvs prosentvis lik elevaktivitet. Færre elevpresentasjoner.

Erfaringer fra ”Lærende nettverk”
- En måte for læreren å ta tilbake klasserommet – fra PC”anarki” til klasseromskontroll
- Grunnskolen: ”det integrerte digitale klasserommet” for ”entusiasten”
- De gode eksemplene vs det generelle bildet
- Ulike implementeringsstrategier: lærerne søker om tavler eller ledelsen bestemmer, begge to lykkes, men man har ikke funnet noen forklaring på hvorfor
Foreløpige erfaringer – faglig læringsprosesser-
- Ferdighetstrening og gjengivelse dominerer
- Mest anvendelig på lavere nivå?
- Norsk, matematikk og engelsk dominerer
- Utvikler kollektive læringsprosesser, utvikler også en sosial kompetanse
- Øker motivasjon og oppmerksomhet
Foreløpige erfaringer -lærerens didaktiske valg:
- Relativt begrenset interaktiv bruk – ett av flere arbeidsverktøy
- Bedre kommunikasjon lærer – elev
- Mål om å aktivisere elevene på tavlen
- Best i smågrupper/stasjonsundervisning
- Elevaktivitet forutsetter trygge læringsmiljø
- IKT-modellering fra lærere og elever
- Vanskelig å lage refleksjonsoppgaver- gode tester
- Tidkrevende forarbeid – begrenset deling
Gode læringsprosesser ved digitale tavler kjennetegnes ved:- Relevant, utfordrende faglig fokus
- God kommunikasjon (ekstra dimensjon – flyt, intensitet, ”være på”)
- Elevmotivasjon, konsentrasjon
- Lærerbegeistring (for lyst til å holde på på tavlen selv – slipper ikke
elevene til)
- Høy elevaktivitet på tavlen
- Kollektive læringsprosesser
- Trygt klassemiljø (lov å feile)