Bratt læringskurve

Hva tenkte jeg på da jeg sa ja til å prøve Ipad i undervisninga? Og da jeg maste meg til en Mac? Etter Ipad-konferansen var entusiasmen på topp, yuhu, dette blir bra, nå kan jeg lage det jeg savner til undervisninga sjøl! Bare jeg får en Mac, tenkte jeg. Og en Mac fikk jeg. Jeg glemte selvfølgelig i farten at jeg må lære meg å bruke maskina og programmene, og for en PCbruker er ikkke det bare bare. Frustrasjonen min har antageligvis gått ut over noen andre...vel, nå kan jeg bruke disse Macvidundrene til en viss grad. Neste frustrasjon dukket opp for et par uker siden, og har skapt noen søvnløse timer: "Du må blogge om det du holder på med", sa utviklingslederen. Jeg holdt nesten på å levere inn Ipad og Mac.

Som norsklærer har jeg slitt litt med å finne ut hva elevene kan bruke Ipaden til som gir økt læringsutbytte. Novelleanalyse er noe mange elever synes er vanskelig, så derfor skal vi bruke IMovie i prosessen på å lære å analysere. Ved å lage sammensatte tekster sjøl med lyd, film/bilde og tekst, så vil de forhåpentligvis få en bedre forståelse for hva analyse er. Jeg gleder meg til dette prosjektet, elevene er kreative og de får løst oppgaven på en litt annen måte.

IAuthor er et morsomt og spennende program, har lært meg det mest grunnleggende. Men jeg gapte nok over litt for mye da jeg tenkte jeg kunne legge inn ALT som elevene skal lære seg på norsk vg 2 i en ebok. Arbeidet er på god vei, men det er tidkrevende. Jeg har derfor valgt å lage noen bøker som bare har ett tema hver, slik at jeg får kommet i gang med å bruke ebøker etter jul. Den store blir til ettervhert.

Sånn...da er det gjort og jeg er glad for at jeg ikke leverte tilbake Ipaden og Macen.