Muntlig framføring og cd-ord

Vi er nå inne i en periode hvor mange har munlige høringer. Sammen har eleven og jeg jobbet med å bruke cd-ord til å få hjelp til uttale av ord. Mange elever lager manus som de kjører med lyd når de øver. Tilbakemeldingene er at de føler seg tryggere når de har fått øvd slik noen ganger. Andre taster bare inn enkelt ord og kjører lyd på disse når de er usikre på uttalen. Jeg håper at vi får prøvd dette ut i flere klasser.

elever mangler cd-ord

Flere elever rundt om kring sier at de fremdeles manger cd-ord på sin pc. Mange har den nok og vil få den opp ved et søk på dette i søkfeltet. Hvis de ikke får det opp da er det lurt at dere bestiller tid hos IKT slik at elevene kan få hjelp til innstallering av programmet.

ergonomi

Jeg har erfart at min nye tablet-pc belaster min høyre hånd vesentlig mindre enn en vanlig pc. Jeg har slitasjegikt i flere av fingrene på høyre hånd. Ved å bruke touch penne på skjermen belastes hånd/fingre vesentlig mindre. Dette var en god erfaring

NDLA - nettdebatt

Det pågår for tida en debatt på nettet som litt forenkla går ut på for eller imot NDLA. Her står utrolig nok Utdanningsforbundet - lærernes egen organisasjon - på Nei-sida. Mye av debatten har sitt utspring i enkonferanse i Oslo 30. november som Bfks Kirsti Slettevoll deltok på. Hun så seg nødt til å blogge om det hun hadde vært vitne til, og i etterkant av dette innlegget starta diskusjonen på nett for fullt, i Slettevolls blogg.

Du kan derfor få med deg mange argumenter for eller mot NDLA, for eller mot digitale læremidler, men kanskje først og fremst forskjeller i læringssyn, i tillegg til noen vikarierende motiver ..... godt å ha i ei tid der digitale læremidler vil bli mer og mer debattert.

Her kan du lese Kirstis blogginnlegg og kommentarene.

I kommentarene blir det også vist til vår skoles forsøk med NDLAs læremidler, med og uten lærebok i tillegg.

Tilbakemelding på bruk

Nå har vi vært rundt til endel områder og team hvor vi har introdusert cd-ord og enkel bruk. Jeg ønsker meg tilbakemeldinger på erfarninger som hvordan det går for elevene i dine klasser. Er det lett å få i gang elevene? Er det installert på maskinene, hvordan fungerer programmet. Det er også fint hvis du tenker gjennom hvem elever i din klasse som bruker det mest eller hvem som ser ut til å lettest ta det i bruk. Jeg ønsker meg også innpill fra områdene om hvem som kunne tenke seg noe mer gjennomgang eller førstegangsgjennomgang.

PDF-filer

Cd-ord leser ikke pdf-filer. Det er jo synd når vi har dette programmet som kan hjelpe elever med opplesning på prøver og annet fagstoff. Geir tipset med om en side på nettet som gjør om PDF-filer til word dokumenter. Jeg har nå gjort et forsøk på dette og det ser ut til å være bra. Legger ved lenken for de som vil prøver: Converting from PDF to word. Lykke til. Vil gjerne ha tilbakemeldinger om hvordan det fungerer for deg.

Engelsk på Tablet og SmartBoard

Jeg laget et opplegg i Notebook til SmartBoard med kart over Storbritannia hvor elevene skal tegne inn grenser, plassere landnavn og flagg. Jeg har kjørt opplegget i to klasser på Vg1. I den ene klassen har vi ikke SmartBoard, men kjørte opplegget på Tablet'en og projektor. I den andre klassen har vi SmartBoard. Det var ganske artig opplegg i klassen hvor vi har SmartBoard da eleven gikk på nett for å finne hjelp til å løse oppgaven. Dette skjedde ikke i den andre klassen der oppgaven ble oppfattet som en mer tradisjonel word-oppgave. Jeg skal prøve ut dette i flere klasser med Tablet'en for å se om vi kan ha kryssnytte av opplegg som lages til SmartBoard.

Hvordan jobbe med klassemiljø når vi er få elever? I disse sykdomtider hender det at klassen består av 3 -4 elever.

I dag skulle vi jobbe med ungdomstiden. Vi var bare 4 elever, og lite motiverte. Redningen ble SMART BOARDEN. Vi fant frem de interaktive oppgavene fra DAMM om dett emnet. Eleven jobbet kjempeivrig. Dette ble en flott faglig økt, samt at klassen jobbet godt sammen. Alle deltok.

Digitale tavler - kulturimperialisme i norske klasserom?

Skolederkonferansen Lillestrøm 2009. Tjalve Madsen ved Høgskolen i Bergen forsker på pedagogisk bruk av interaktive tavler med utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan påvirker de digitale tavlene læringsmiljøet? Må kunne balansere mellom vyer og den virkeligheten vi møter i klasserommet. Teknologisk kompetanse er et like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær evne, også er for humanister. Alt som har med IKT å gjøre handler om kultur. Imperialisme handler om å få herredømme; politisk, økonomisk, kulturelt. Han spør om de digitale tavlene er på vei inn i klasserommet fordi virkningen av PCen ikke ble som forventet. Politikerne har behov for å vise at de gjør noe – de digitale tavlene er veldig synlig i så henseende.
Digitale tavler gjør noe med lærerne. Hvorfor ble disse tavlene stående ubrukt? Svaret kan være at lærerne blir konfrontert med noe de ikke kan. Handler om profesjonalitet, identitet og selvbilde. Har fått mange lærere ut av balanse. Positive elementer: tilpasset samlet klasseundervisning – varierende presentasjoner, lett å bruke ulike presentasjoner, øker tempo/fremdrift, motiverer elevene, fanger og holder oppmerksomheten, møter ulike læringsstiler. Negative sider: plassering, økonomiske kostnader vs tilsvarende presentasjonsverktøy, vedlikehold, tar lang tid å forberede seg i Notebook, krever kompetanseutvikling (ellers blir de bare stående der), forvirrende presentasjoner (ifølge elevene), mangel på interaktiv bruk, mer lærersentrert undervisning, elever mest positive mht lærere som brukte multimedia
Fra forskningen finner vi følgende: Ingen klar forskningsdokumentasjon på generell økning mht læring (Higgins m.fl.. 2005). Svak økning i læringseffekten avtar 2.året tavlen er i bruk. Læreren øker prosentvis bruken fra første til andre året. Mer klasseundervisning, mindre gruppearbeid. Mer åpne spørsmål og evaluering, men kortere elevinnslag, dvs prosentvis lik elevaktivitet. Færre elevpresentasjoner.

Erfaringer fra ”Lærende nettverk”
- En måte for læreren å ta tilbake klasserommet – fra PC”anarki” til klasseromskontroll
- Grunnskolen: ”det integrerte digitale klasserommet” for ”entusiasten”
- De gode eksemplene vs det generelle bildet
- Ulike implementeringsstrategier: lærerne søker om tavler eller ledelsen bestemmer, begge to lykkes, men man har ikke funnet noen forklaring på hvorfor
Foreløpige erfaringer – faglig læringsprosesser-
- Ferdighetstrening og gjengivelse dominerer
- Mest anvendelig på lavere nivå?
- Norsk, matematikk og engelsk dominerer
- Utvikler kollektive læringsprosesser, utvikler også en sosial kompetanse
- Øker motivasjon og oppmerksomhet
Foreløpige erfaringer -lærerens didaktiske valg:
- Relativt begrenset interaktiv bruk – ett av flere arbeidsverktøy
- Bedre kommunikasjon lærer – elev
- Mål om å aktivisere elevene på tavlen
- Best i smågrupper/stasjonsundervisning
- Elevaktivitet forutsetter trygge læringsmiljø
- IKT-modellering fra lærere og elever
- Vanskelig å lage refleksjonsoppgaver- gode tester
- Tidkrevende forarbeid – begrenset deling
Gode læringsprosesser ved digitale tavler kjennetegnes ved:- Relevant, utfordrende faglig fokus
- God kommunikasjon (ekstra dimensjon – flyt, intensitet, ”være på”)
- Elevmotivasjon, konsentrasjon
- Lærerbegeistring (for lyst til å holde på på tavlen selv – slipper ikke
elevene til)
- Høy elevaktivitet på tavlen
- Kollektive læringsprosesser
- Trygt klassemiljø (lov å feile)

Hva skjer a?

Vi har jo satt oss som mål å få introdusert cd-ord til alle ved skolen innen 2010 og jobben er godt i gang. Hilde P har holdt kurs på Helse og Sosial, Gerd har aktivert sine medarbeidere og elever på Risesletta. Jeg har kommet så smått i gang selv. Jeg har vært på RM/DH og holdt en liten introduksjon. Det var interessant og det kom mye gode spørsmål til bruk av programvaren. Forrige uke var jeg innom et teammøte på TIP, fagmøte Engelsk og PPOT. Det viktigste å huske på er faktisk å ta programmet i bruk. Sett deg som mål om å bruke det i alt du gjør en ukes tid. Opplesing funksjonen kan jo være ganske morsom og til tider være hodepine framkallende, men du lærer masse om programmet og forskjellig bruk på denne måten. Det dukker kanskje opp problemstillinger som ikke har vært tenkt på. Husk å melde fra til meg om det. Husk også å dele gode ideer til bruk av programmet med meg. Hvis du eller dine elever ikke har programmet på sin pc ennå er det lurt å ta kontakt med IKT-avdelingen og avtale tid som dere kan komme for å få det installert.

Smartboard - gode lenker

Har fått noen gode tips til websider om Smartboard, bl a gjennom Twitter-meldinger fra alltid hjelpsomme Guttorm Hveem. Jeg har samla lenkene på skolens Delicious-side, men merk at to av disse lenke kun er lenke til nye lenkesamlinger der dere kan finne mye spennende.

Markin - verdt å prøve ut?

Etter å ha lest og hørt om Markin av lærere som erfaring med verktøyet, har jeg tenkt at dette må være verdt å prøve ut. Det første som slo meg, var at dette måtte være tidsbesparende i rettearbeidet, men etter å ha lest en del blogginnlegg, er ikke det hovedargumentet for å bruke Markint. Likevel så jeg at her må det ligge muligheter for å forenkle rettearbeidet som til tider kan virke som en endeløs tunnel der lyset ikke kommer på før i juni. Med stor entusiasme introduserte jeg derfor Markin for skolens norsklærere. Det er synd å si at entusiasmen var like stor blant tilhørerne. En av innvendingene var at de så det som tungvint å laste dokumentene elevene leverer på It's, ned til egen maskin, for så å laste opp igjen på It's. Klok av skade retter jeg aldri direkte på It's etter å ha opplevd at et helt dagsverk forsvant ut i cyberspace et sted, så¨for egen del tar jeg allerede denne omveien. Lærerne så heller ikke den helt store gevinsten ved Markin sammenliknet med spor endringer. Her må nok undertegnede ta på seg noe av skylda; å fortelle om andres erfaringer, kan aldri bli like overbevisende som å kunne vise til egne. Likevel er vi nå 3-4 lærere som ønsker å prøve ut Markin (men de var jo interesserte allerede før min signingsferd:-). Jeg har ikke hørt om noen som har valgt bort Markin igjen etter å ha begynt å bruke det, så jeg tenker fortsatt at dette må ha noe for seg.

Kirsti Furre ved Drammen vgs la i dag frem sine erfaringer med bruk av Markin på fylkets IKT-forum. Hun pekte på følgende fordeler: tilbakemeldingene blir ryddige, strukturerte og oversiktlige (i motsetning til spor endringer), rettingene er tilgjengelig digitalt, underveisvurderingene er dokumentert, statistikk som gir elevene oversikt over feiltyper og antall feil, samt mulighet for å sammenlikne med tidligere leverte tekster, bruk av ferdige kommentarer (snippets) og ikke minst, ferdige retteknapper. Det er selvfølgelig de siste punktene her som er Markins fortrinn. Kirsti Furre var også usikker på om dette var tidsbesparende, men påpekte at hun fortsatt var i startfasen. I tillegg må man alltid stille seg spørsmål om hva man skal rette, hvor mye man skal rette og hvordan elevene skal bruke tilbakemeldingene. Selv tenker jeg at det må være tidsbesparende bare det å ha ferdige knapper med linker til ressurser jeg ønsker elevene skal gå inn på. Nå får jeg også Tablet-PC, og tror at dens funksjoner sammen med Markin, vil gi meg mange fordeler i rettearbeidet mitt. Om det har en pedagogisk merverdi sammenliknet med dagens rettemetoder, er jeg mer usikker på, men også her tror jeg det er noe å hente. Nå har jeg dessverre ingen egen klasse i norsk i år, men en god kollega er villig til å gi fra seg innleveringer i nynorsk så jeg kan teste ut dette. Hurra for gode kolleger:-) Ikke overraskende er altså svaret mitt at dette er verdt å prøve ut, så fortsettelse følger...

Tablet-pc'er bestilt

Da har jeg bestilt 5 stk HP Pavilion tx2-1160 12'' WXGA Multitouch (NB! Ikke kjøpt hos leverandøren pekeren går til, men hos firmaet fylket har innkjøpsavtale med) til en ikke alt for høy pris.

Vi har altså endt opp med samme type Tablet som to av våre lærere i prosjektet allerede har, men en noe nyere modell. Sikkert greit for vår IT-avdeling også at det er samme merke?

Tablet-pc'ene fra Fujitsu og Dell lå på et noe høyere prisnivå, så ved å velge HPs modell hadde vi råd til å kjøpe inn flere - og tilbakemeldinger vi har fått tyder på at modellen er god nok, det virker ikke som vi tar en altfor stor sjanse ved å kjøpe denne modellen.

Uansett blir det spennende å prøve ut en Tablet, både i klasserommet, til retting, på møter, på reiser, i godstolen, osv. De blir da til sammen sju stk som skal prøve ut slike pc'er; to norsklærere (Hanne Nicolaysen og Eirik Stokke), en engelsklærer (Michelle Weme), en realist (Berit Reitan, matemaikk, fysikk og naturfag), en helse- og sosialfaglærer (Marit S Sund), en områdeleder (Vanja Thoen, som også har noe undervisning - og dermed retting - i norsk) og en utviklingsleder (undertegnede). Jeg håper alle skriver litt om sine erfaringer i bloggen her gjennom skoleåret.

Kanskje noen der ute som allerede bruker Tablet-pc har noen gode tips om bruken og nytteverdien som de kan skrive i kommentarfeltet her også?

Smartboard

Tusen takk til Vik barneskole som tok i mot 3 av oss lærere ved Hønefoss vgs. som er i startgropen for å begynne med smartboard. Vi fikk mange fine innspill fra ledelse, lærere og ikke minst kjempeflinke elver. Vi gleder oss til at disse flinke elevene blir elever ved vår skole.

Stikkordsreferat fra symposium 22. oktober

Noen få stikkord fra i går (rakk ikke å skrive mye, regner med at andre deltakere fikk notert mer og legger ut her ...). Jeg skriver ikke om de andre skolenes prosjekter, kommer heller til å legge lenker etter hvert til disse, men her er likevel litt kort og springende.- Røyken, god ide: bruker Titatok til å dokumentere hva en har gjort i praksisen i programfag i løpet av året, kan sende til lærebedriften(e) de søker, kan bestille bok og få tilsendt for $18. Prosjektet er mye mer, det kan det leses mer om det seinere

- Drammen vgs tar også i bruk Markin, mye fokus på elevblogg og wiki'er. Bl a lærernes ressurswiki.

- Eiker: Bruk av video og lyd i It's. Godt tips: Jingproject - kan ta opp skjermen din og du kan legge til tale. Eiker hadde meget godt kurs med Leif Harboe ("før og etter Harboe" når det gjelder IKT-arbeidet for lærerne på skolen ....). eTwinning

- Kongsberg: klasseledelse i det digitale klasserommet / kollegaveiledning

- Tips fra Jan-Arve: http://Issuu.com/home, (konverterer pdf-filer til "bøker" som du igjen kan embedde i f eks It's
- http://etherpad.com (godt samskrivingsverktøy), http://www.multimedia.skolverket.se - stadig gode tips blir lagt ut her.

Se også Geirs blogg for litt mer utdyping av Jing og Issuu.

Bilder: Kirsti Slettevoll

PRESENTASJON NDLA

Hva går prosjektet ut på?
Prøve ut NDLA som et selvstendig læremiddel uten å ha tradisjonell lærebok i tillegg. Men også sammenlikne uten bok i fjor og med begge deler i år.
Hva ønsker vi å oppnå? Hvorfor?
I hvilken grad kan nettressurser generelt og NDLA spesielt fungere som en fullgod erstatter for læreboka? Hvilke pedagogiske gevinster er det å hente? Hvilke begrensninger har NDLA? Blir undervisningen endret? Får vi en mer elevaktiv læring? Greier elevene å nyttiggjøre seg digitale ressurser slik vi ønsker? Endringer i lærernes for- og etterarbeid?
Hva er status pr dags dato?
I norsk og naturfag bruker de fleste lærerne NDLA som supplement, litt mer varierende i de andre fagene (men kun to som bruker det som erstatning for lærebok). I ferd med å spre flere fag på egen skole; engelsk, samfunnsfag og kroppsøving. Yrkesfagene må vente til mer er på plass. En del elever har allerede gitt tilbakemelding i matte om at NDLA er mye bedre enn vanlig lærebok.
Hvilke utfordringer har vi møtt så langt?
Hvordan organisere alt elevene nå leverer inn i matte (digital kladdebok)? NDLA har faglige/pedagogiske begrensninger (men får tilbakemelding på dette). Elevenes digitale kunnskaper var ikke så bra som forutsatt.
Hva skal til for at dette skal bli et vellykket prosjekt?
Tid til samarbeid og spredning på egen skole. Teknologien må være på plass (les trådløst nett). Støtte i prosjektgruppa/ledelsen (gjelder alle prosjekter).
Hva ønsker vi å få svar på?
- digital lærebok og eksamen, hva blir sperra/ikke sperra, elevene har rett til å bruke alle hjelpemidler
Hvordan dele prosjektet med andre utenfor skolen?
Naturlig spredning i og med at fire av lærerne i prosjektet driver med opplæring for NDLA. Skal ha en sesjon på Skoleforum 2010 om skoleledelse og NDLA. Del og bruk.

PRESENTASJON INTERAKTIVE TAVLER

Hva går prosjektet ut på?
Utprøving av elektroniske tavler (2 stk)
3 innfallsvinkler:
1) Bruk av SmartBoard knyttet til et fagmiljø (naturfag)
2) Bruk av SmartBoard knyttet til et team/klasse (helse- og sosial - alle fag)
3) Bruk av SmartBoard knyttet til Tablet-pc?
Hva ønsker vi å oppnå? Hvorfor?
Utforske eventuelle pedagogiske gevinster ved bruk av elektroniske tavler. Kan vi få til mer elevaktivitet eller blir dette en mer avansert bruk av den tradisjonelle tavla? Kan lærerne få til bedre pedagogiske opplegg ved hjelp av elektroniske tavler (interaktivitet, simuleringer osv)?
Status pr 22.10.09
Er nå i opplæringsfasen. Tavlene er montert opp, men ikke tatt i bruk. Tre lærere i prosjektet besøker Vik skole til uka for å få en innføring i hvordan skolen bruker elektroniske tavler som en naturlig del av undervisningen. Vi satser også på en opplæringsøkt med ekstern kursholder fra leverandør 29.10.
Utfordringer så langt?
Ikke de helt store utfordringene ennå (dersom man ser bort fra at "Ei tavle ække bare ei tavle") i og med at tavlene ikke er tatt i bruk. I denne fasen er utfordringen størst mht å få opplæringen på plass.
Hva skal til for at dette skal bli et vellykket prosjekt?
Først og fremst at lærerne er motiverte for å ta i bruk tavlene. Dette forutsetter følgende;
1) grundig opplæring som gjør lærerne trygge på bruken av teknologien
2) lærerne ser pedagogiske gevinster/muligheter som gjør at det er verdt å ta tavlene i bruk
3) tid til samarbeid og erfaringsutveksling

Hvordan dele prosjektet med andre utenfor egen skole?
Prosjektbloggen, Berit sin blogg, Del og bruk, samarbeid med Eiker vgs

Presentasjon av Skjermvideos 22. oktober

Hva prosjektet går ut på, hva ønsker en å oppnå og hvorfor?
Hva er status pr dato i framdrift?
Hvilke utfordringer har en så langt?
- få skaffa seg den tid en trenger til å få sida opp og gå

Hva skal til for at dette skal bli et vellykka prosjekt?
- for det første å få sida opp og gå (skal gå greit), deretter å få til kontinuerlig oppdatering
Hvilke spørsmål ønsker vi svar på fra samlinga?
-navn på ressurspersoner og gode nettsteder med skjermvideos

Hvordan dele prosjektet med andre utenfor egen skole?
Via denne bloggen, annen type markedsføring når ressursen er oppe og går for fullt, egen sesjon for de som allerede lager skjermvideos på Kongsbergkonferansen slik at flere kan legge inn i samme Delicious-konto, på egen skole 5. mai (avsluttende presentasjon av alle prosjekter), ?, ?

Presentasjon IKT i læringstøttende vurdering 22. oktober

Hva prosjektet går ut på, hva ønsker en å oppnå og hvorfor?
Hva er status pr dato i framdrift?

Geir Dahlberg demonstrerer i It's Learing hvordan vi ser for oss at lærerne arbeider i It's learning for å få god systematikk opp mot halvårsvurdering og elevsamtalen omkring dette:
- lærerne legger all vurdering i It's fortløpende

- både oppgaver og tester kobles opp mot læreplanmål

- kommentarfeltet i Oppgave i It's brukes til å skrive 1-4 punkter som er bra i elevprestasjonen + 1-4 vekstpunkter. De mer detaljerte kommentarene / rettingene gjør lærer i egne kommentarfiler

- når en går inn i Karakterboka i It's og klikker på den enkelte elev vil en da få opp en oversikt over alle vurderinger som er gjort, og det er oppsummeringene som blir synlig slik at både elev (foresatt) og lærer raskt kan få god oversikt

- dette vil være til god hjelp for både elev og lærer som forberedelse til (og kanskje underveis i) fagsamtalen som skal finne sted omkring halvårsvurderinga

Vanja Thoen snakker om utprøving av Markin

Hvilke utfordringer har en så langt?
- få "solgt" framgangsmåten overfor lærerne

- utfordringer med Markin?

Hva skal til for at dette skal bli et vellykka prosjekt?

- hvis de fleste lærere benytter seg av denne måten å gi læringsstøttende vurdering på, selvfølgelig tilpassa de enkelte fags særegenheter

- Markin vellykka?
Hvilke spørsmål ønsker vi svar på fra samlinga?

- hva tenker forsamlinga om denne måten å bruke It's på?

- hvordan heve våre læreres kompetanse på Markin (4.11., Kongsberg-konferansen, annet?)

Hvordan dele prosjektet med andre utenfor egen skole?
- It's-delen: via denne bloggen, evt demonstrasjon av det Geir har vist her i dag i andre forsamlinger (4.11.? Trur dette er mindre egna til en sesjon på Kongsberg-konferansen?) På egen skole 5. mai (avsluttende presentasjon av alle prosjekter), ?, ?

Presentasjon CD-Ord 22. oktober

Hva prosjektet går ut på, hva ønsker en å oppnå og hvorfor?
Hva er status pr dato i framdrift?
Prosjektleder Michelle Weme holder her en kort innføring i sjølve programvaren
Hvilke utfordringer har en så langt?
- få ut info til lærere og elever "fort nok"

- finne tid til å få ut denne infoen, nå i første omgang til lærere

- få til opplæring av de elever som har krav på denne type hjelpemidler raskt nok (og helst dere lærere også)

Hva skal til for at dette skal bli et vellykka prosjekt?

- få gitt lærerne (og deretter også elevene) nok info/opplæring til at de kan ta det i bruk - og få plukka ut de viktigste pedagogiske gevinstene med programmet slik at både lærere og elever ser nytten av å bruke det
Hvilke spørsmål ønsker vi svar på fra samlinga?
- kanskje ikke få direkte svar fra forsamlinga, men iallefall drøfte (svar får en kanskje fra Eksamenskontoret eller Udir): CD-Ord er tillatt brukt til eksamen, en av funksjonene er tale av digital tekst - hvordan få gjennomført dette til eksamen (og prøver underveis), er det tillatt med bruk av hodetelefoner / lytte på lyd under eksamen (også for de som ikke har fått innvilga særskilt tilrettelegging), hvordan kan vi i så fall kontrollere om de bruker CD-Ord eller lytter til musikk, f eks? Kanskje det rett og slett er slik at en skal tillatte alt slik under eksamen

- hvordan dele?

Hvordan dele prosjektet med andre utenfor egen skole?

- via denne bloggen, gjøre den kjent på Twitter, Del&Bruk (kanskje opprette en gruppe der), presentasjon a la den Michelle har holdt her nå i andre fora (4.11. i bfk?), utvida presentasjon på Kongsbergkonferansen 3. februar, på egen skole 5. mai (avsluttende presentasjon av alle prosjekter), ?, ?

Symposium 22. oktober 2009

Dette innlegget er kun en oversikt over presentasjonen av IKT-prosjektene vi har gående ved vår skole på symposioum for alle IKT-prosjekter i BFK 22. oktober. Under finner du pekerne til hver av presentasjonene.

• NDLA
• CD-Ord
• IKT i læringsstøttende vurdering
• Skjermvideo
• Interaktive tavler / Tablet-pc

Sesjon på Skoleforum 2010 om NDLA

Vi har blitt spurt av Skoleforum 2010 om å holde en sesjon om skoleledelse og NDLA - vi har ikke avtalt sjølve innholdet ennå, men det går nok på hvordan ta i bruk digitale læremidler sett fra skoleledelsens side. Det takka vi selvfølgelig ja til - det er hyggelig å bli spurt om slikt!

Sjøl om dette er lenge til har vi vel allerede nå ei grovskisse klar: Geir Dahlberg kommer til å snakke om hvordan skoleledelsen jobber for at digitale læremidler (først og fremst NDLA) skal bli tatt i bruk av lærerne, kommer sikkert innom skolens Strategiplan for IKT for å vise at helhetlig tenking må til. To av lærerne i prosjektet, begge emissærer for NDLA - Berit Reitan (matematikk/naturfag) og Hanne Nicolaysen (norsk/engelsk), vil bli bedt om å si noe om hvordan de opplever skoleledelsens rolle i dette arbeidet. De vil også konkret vise hvordan de jobber i fagene sine med NDLAs ressurser. Kanskje vi skal ta med oss 1-2 elever også slik at de kan fortelle hvordan det oppleves å bruke NDLA sett fra elevens ståsted? (Vi får sannsynligvis en time til rådighet, så vi får se hvor mange innfallsvinkler vi får tid til - holdt opp mot hvor mye vi skal gå i dybden.)

Tips til hva vi bør ta med mottas med takk i denne bloggen! Arrangementet er ikke før 17.-18. februar 2010, så vi har god tid til å planlegge dette mer i detalj utover vinteren.

Dette passer jo også fint inn i vårt NDLA-prosjekt og er en glimrende anledning til å få spredt prosjektet videre.

Innspill på Tablet-pc

Etter at jeg la ut innlegget om Tablet-pc der jeg bl a ba om innstill - og i samme omgang twitra om det - så har det begynt å komme inn noen innspill. Noen i kommentarfelt her, noen på Twitter - som de to under fra Guttorm Hveem, kunnskapsrik, alltid online og alltid hjelpsom :-)

Ei tavle ække bare ei tavle

Ei tavle ække bare ei tavle
Nå er vi i full gang med å få montert opp Smart Board i klasserommene. Full gang er vel en sterk overdrivelse i og med at det er et par ting prosjektleder Thoen ikke har tenkt på i den innledende fasen. Fokuset vårt har i innkjøpsfasen vært programvare, pedagogiske gevinster, opplæring osv osv. Som pedagog forbeholder jeg meg retten til ikke å være spesielt praktisk, så da selgeren tok en titt inn i klasserommet og bedyret at her ligger det til rette for å henge opp vidunderet, ja da tar jeg det for god fisk. Tavlene er i hus, men her det visst ikke bare å smelle opp tavla på veggen, få inn en kursholder og kjør på, for ei tavle ække bare ei tavla gitt. Naturfagsalen er det ene klasserommet som skal få glede av denne teknologiske nyvinningen, og det er her utfordringen er størst. Den gamle tavla må selvfølgelig ned. Den dekker hele veggen på langs. Ny tavle må opp ved siden av den digitale, for en ting er sikkert; vi kan ikke fjerne den gamle teknologien straks vi får en ny en. Kritt og tavle vil sikkert en gang i fremtiden være hva pergament og steintavler er i dag, men vi er definitivt ikke der ennå. Så var det skapene under tavlene. De må også kanskje fjernes for å få plass til tavla. I så fall må nye kjøpes inn for naturfaglærernes skuffer er som store damevesker; full av ting de til enhver tid må ha for hånden og kun de innvidde skjønner hva duppedingsene er og hva det skal brukes til. Med den plassen man har til rådighet, er det ikke aktuelt å tenke på å plassere verken skuffer eller skap noe annet sted. Og det er nå jeg begynner ane de økonomiske konsekvensene av dette innkjøpet. I tillegg er dette klasserommet i besittelse av verdens største kateter med nedfelt overhead som er boret fast ned imellom et eller annet sted (sikkert godt ment en gang da man trodde at ingen verdens teknologi kunne overta for verken overhead eller balloptikon), godt plassert foran den digitale tavla. Den må selvfølgelig fjernes for elevene har dessverre ikke vinkelsyn. Hele kolossen av et kateter bør fjernes, men med den fjerner vi enda flere duppedingsskuffer og duppedingsskap og nå er gode råd dyre (store damevesker er stadig på salg, det er derimot ikke kateter – dersom man i det hele tatt skulle være så heldig å komme over en leverandør som fortsatt fører slikt). Til slutt er tekniske innstalleringer faktisk avhengig av strøm, så her må kontakter flyttes på og kables opp. Hva den digitale tavla har kommet opp i nå, det aner jeg bare konturene av. Dette minner meg mer og mer om eget oppussingsprosjekt der jeg kun skulle ta gangen… Vel, en gang ække bare en gang, men du verden så fornøyd jeg var etterpå!

Tablet-pc'er: Modeller

Har undersøkt litt om hvilke modeller som er på markedet:

• HP TX2690 - tilbud fra Snorre Data
• Dell Latitude XT2- mottar tilbud snart
• Fujitsu Siemens T1010 - modellen som lærerne ved Sandvika vgs bruker (takk til Tom-Erik Lukkedal for god info). Han sier at modellen funger greit, at prisen kanskje er noe høy - men det er generelt for tablet-pc'er - og at det nok er nyere modeller Fujitsu tilbyr nå.

Har etter hvert forstått at det ikke er all verden av modeller å velge i (men veit at det selvfølgelig er flere inn de jeg nevner her), og at 12' er den normale skjermstørrelsen på tablet-pc'er.

Her er en rangering av tablet-pc'er fra september.

Er det noen som sitter inne med erfaringer med tablet-pc'er - enten det gjelder modeller eller bruken? Del gjerne disse erfaringene med oss her i kommentarfeltet :-)

Skjermvideo Markin

Etter å ha lastet ned Markin for å prøve det ut, følte jeg beov for litt opplæring. En glimrende skjermvideo av Inger Hilde Ingebretsen fant jeg på Del og Bruk (hvor det nå er opprettet en egen gruppe om Markin) http://delogbruk.wikispaces.com/Markin

Inger Hilde har også fått tilbakemeldinger fra elevene om hva de synes om dette rettesystemet. Resultatene har hun oppsummert i bloggen sin her http://nettbitenmin.blogspot.com/.

Flere blogginnlegg om Markin

Vi er heldige i Norge som har gode bloggere som deler sin kunnskap på nett. Moldeklev og Kjøl Wiig er tidligere nevnt i bloggen her. Nå har Marita Aksnes skrivi et nytt blogginnlegg om Markin ifm et kurs hun har holdt i Markin. Du finner innlegget i hennes blogg. Under er hennes presentasjon bakt inn.

Refleksjonsmøte etter første presentasjon av CD-Ord

Presentasjonen i klassen fokuserte på de grunnleggende funksjonen: tale, ordbok, skifte språk og lydfiler.

Vi trur at det holder som en første gjennomgang, elevene finner ut av mer avanserte funksjoner sjøl etter hvert eller vi kan hjelpe enkeltelever med slike ting i større grad enn å gjennom dette felles.

Stemmene i programmet kan bli litt for mekaniske, det går til mindre tekster - men vi trur at elevene kanskje ikke orker å høre lange tekster lest opp av mekaniske stemme, noen elever ga uttrykk for det i vår. Andre igjen synes det er bra, at de aldri har fått med seg så mye av teksten som når de hører lyden samtidig (spesielt hvis en følger den elektroniske teksten, med markøren som flytter seg - mer det enn at de følger teksten uten markør) - forskjellig læringsstiler er nok ute og går her også.

En annen fordel med CD-Ord er at en kan skanne inn bøker (som selvfølgelig er kjøpt inn på vanlig måte til skolen) der det ikke finnes lydbøker å få kjøpt. Dette er først og fremst en hjelp for elever med lesevansker.

Hva gjør vi videre nå? Den type innføring Michelle gjennomførte med klasse på tirsdag (kort, fokus på det grunnleggende) passer også for de andre klassene og lærerne. Gerd tar innføring på Risesletta (avtaler med lærerne der om hun eller lærerne tar det). På TIP tar Michelle kontakt med storteam for presentasjon for lærerne først, slik at disse kan jobbe videre overfor elevene. På HS passer det at Hilde tar en innføring på fagmøte, og Michelle tar seg av Fellesfaglærerne - med tanke på at kontaktlærerne på HS (både hs-lærere og ff-lærere) tar dette videre til elevene. Vi må sørge for at områdene dhform og eltip (elektrolærerne) også får presentasjon ganske snart.

Her er det vi ønsker å se mest på i løpet av prosjektperioden.
- hva er de pedagogiske gevinstene ved å bruke CD-Ord?

- hvilke funksjoner har en best nytte av?
- hvem nyttiggjør seg dette, på hvilke måter og i hvilke fag?

Presentasjon i klasse av CD-Ord

Nå er prosjektgruppa i gang med presentasjoner av CD-Ord i klasser. De starter litt forsiktig -Michelle Weme har i dag presentert programmet for klasse 2hsa, med prosjektdeltakerne som ekstra tilhørere.

I morra samles prosjektgruppa igjen for refleksjon og skal legge planer for videre presentasjoner utover høsten. Michelle fokuserte på de viktigste områdene der elever kan ha nytte av programmet. Det skriver hun sikkert mer om i eget blogginnlegg.

Elevene virka umiddelbart begeistra for programmet og så helt klart nytten i ordforlag, opplesing av enkelt-ord og setninger og det at de kan lagre opplesing av all digital tekst som lydfiler ved ganske enkelt å markere teksten og trykke på knappen Lagre som lydfil. Lydfiler kan lagres om .wma, .mp3 eller .wav-filer (vi anbefaler ikke .wav, siden disse filene tar stor plass).

Det blei også litt tid til å snakke om bruken av CD-Ord i kombinasjon med de nye ordbøkene iFinger - her får elevene gode hjelpemidler!

En utfordring dukka opp i samtalen mellom lærer og elever. CD-Ord er et hjelpemiddel som er godkjent brukt til eksamen. Hvordan forholder vi oss til eksamensreglement når det gjelder bruk av hodetelefoner? Elevene har rett til å bruke dette hjelpemidlet, og fram til nå har det ikke vært lov (i alle fall på vår skole) å høre på lyd under eksamen. Dette er viktig prinsipielle spørsmål som vi tar videre til Eksamenskontoret i Buskerud, kanskje må det inn til Udir også? Vi bør i alle fall få til en avklaring på denne sida av nyttår, slik at elevene kan trene på det som møter dem til eksamen. Vårt Elevrådsstyret har allerede meldt inn saken til vår skoleledelse når det gjelder betegnelsen "bruk av alle hjelpemidler, bortsett fra Internett" som jo går igjen til eksamen - bør ikke det også innbefatte lydfiler, enten det er fra CD-Ord, NDLA, musikk eller annet? Vi lever jo nå i en annen tidsalder enn før der hjelpemidler var lik tekst ...

Moldeklev om digitale tavler

Moldeklev, m fl jobber også med å se på mulighetene med interaktive tavler. Her har han skrivi et blogginnlegg, der han også har nyttige lenker videre.

Blogginnlegg om Markin

Her er et lite blogginnlegg fra Leif Harboe om småvansker med Markin, sikkert gode tips å ta med seg.

IKT i læringsstøttende vurdering Første møte 6. oktober

Prosjektlederne Vanja Thoen og Geir Dahlberg har avholdt første planleggingsmøte for prosjektet IKT i læringsstøttende vurdering.

I søknaden til bfk hadde vi flere fokus;
- videreutvikle hvordan vi jobber med elevsamtaler, underveisvurdering og It's learning i dag for å få en godt system for underveisvurdering og dokumentasjon av dette

- trekke inn bruk av funksjonene Læreplanmål og Mappevurdering i It's learning til tillegg

Vi blei enig om å holde oss til første punkt nå i oppstart, og forsøke å få satt dette i system for alle lærere ved skolen først. Det andre punktet blir mer på forsøksstadiet i enkelte team, uten spesielt mye oppfølging av dette prosjektet på nåværende tidspunkt.

Årsakene til dette er at vi trur det er viktig ikke å gape over for mye på en gang, samt at Læreplanmål og Mappevurdering i It's learning ikke har en god nok funksjonalitet slik det er i dag - vi savner sømløshet mellom dette og Karakterbok, f eks. Dette trur vi blir en litt for stor jobb for oss å jobbe opp mot It's learning for å få endra på nå. Erfaringene vi høster i år vil imidlertid sikkert være verdifulle bidrag for å få forbedra dette på sikt.

Det vi derimot ser er naturlig å trekke inn i dette prosjektet er bruk av Markin til retting av elevtekster (gjerne kobla opp mot bruk av Tablet-pc også - som er at av våre andre prosjekter.Interessant blogginnlegg om dette av Ingunn Kjøl Wiig her). Her vil vi komme tilbake med mer om hvordan vi ser for oss at arbeidet skal legges opp. Det første vi gjør er å kjøpe inn Markin-lisenser til de lærerne som ønsker det (det er ikke snakk om store summene). Det kan også komme på tale med ekskursjon, f eks til Sandvika vgs, i samarbeid med noen av de andre prosjektene her. Vi blei også enig om at vi bør samle brukerne er Markin til erfaringsutveksling når de har prøvd det ut en stund.

På denne måten håper vi å få sett både på systematikken i dokumentasjonen gjennom hele skoleåret (få fram de viktigste punktene) og underveisvurdering på detaljnivå (den enkelte lærers detaljerte tilbakemeldinger på elevprestasjoner).

Som det blei nevnt i første innlegg på denne bloggen har Lederteamet ved skolen allerede vedtatt hvordan vi skal gjennomføre underveisvurdering ved halvårsvurderinga i januar 2010: skolen setter av to dager i januar der lærerne gjennomfører og dokumenterer fagsamtaler med sine elever. For at dokumentasjonen ikke skal være for tidkrevende anbefaler lederteamet at lærer og/eller elev har med seg pc til elev-samtalen og skriver ned konklusjonen av fagsamtalen i kommentarfeltet i en Oppgave i It's learning (hva eleven er god til og hva som er vekstpunkter - ikke mer enn maks 3-4 punkter hhv).

Fordelene ved å gjøre dette kan oppsummeres slik:
1. Ved å få alle lærere til å arbeide gjennomtenkt med tilbakemeldinger gjennom året via It's learning (veldig mange gjør det allerede i dag, men systematikken kan bli endra bedre for en del) vil fagsamtalene (inkl tilbakemelding på halvårsvurderinga) være enklere og mer oversiktlig for både elev og lærer

2. Lærerne får mer tid til å gjennomføre elevsamtalene
3. Sjølve dokumentasjonen på at eleven har fått underveisvurdering vil ta minimalt med tid å gjennomføre (antydningsvis 1 minutt pr elev), siden It's learning systematiserer tilbakemeldingene fra alle vurderinger som er gjort via Karakterboka - så sant lærerne benytter kommentarfeltet i Oppgave til å plukke ut f eks 1-3 punkter eleven er godt på og 1-3 vekstpunkter. De lengre og mer detaljerte tilbakemeldingene til elevene gjør da læreren i egne kommentarfiler.

Det første dette prosjektet må gjøre er da å gå ut til alle lærerne og informere om hvordan vi ser for oss at tilbakemeldinger kan gjøres mest mulig rasjonelt og systematisk (se punkt 3 over). Dette forsøkes gjort i uk 43 evt 44. Vi kommer ikke til å innføre noen tvang om at alle må gjøre dette slik, men vi har et håp om at veldig mange lærere ser nytten av dette. Det skolen har bestemt er at alle skal gi en skriftlig tilbakemelding på halvårsvurderinga, og da vil jo dette være en av de mest rasjonelle måtene å gjøre dette på. Vi satser på at skolens It's-gruppe (bestående av en superbruker fra hver avdeling) tar seg av denne introduksjonen avdelingsvis, evt med bistand fra prosjektet. Geir Dahlberg "kurser" It's-gruppa litt i dette mandag 12. oktober.

NDLA Første møte 6. oktober 09

Første møte gikk med til en del avklaringer, hva har vi finni ut så langt, hva skal vi forsøke å finne ut i løpet av skoleåret, hvordan bringe info om NDLA ut til andre fagmiljøer ved skolen.

Deltakerne i prosjektet (Henriette Birkeland - nor/eng, Berit Reitan - mat/nat og Hanne Nicolaysen nor/eng) har noe erfaring med bruk fra i fjor og nå i høst, og ser for seg noen fokusområder der vi skal forsøke å finne ut mer i løpet av skoleåret;
- allerede nå er erfaringen at det er mer naturlig bruk av (integrasjon mellom) bruk av pc og læremiddel

- selvfølgelig forsøke å finne ut forskjeller i det å kjøre med og uten vanlig lærebok i faget (+ bruke begge deler)

-blir undervisninga endra? Blir det mer elevaktiv læring?

-fleksibilitet i lærestoffet?

-endringer i lærerens for- og etterarbeid?
- greier elevene å nyttiggjøre seg digitale læringsressurser slik vi ønsker?

-hvilke andre digitale ressurser (evt annet) vil elevene ha behov for når en kun bruker digitale hjelpemidler? Hva kan erstatte kalkulatoren, f eks?

- høste erfaringer med hvordan det er å bruke NDLA ved prøver og eksamen der elevene har lov til å benytte alle hjelpemidler bortsett fra Internett - får IT til en løsning der NDLA-ressursen i det enkelte fag er åpent, mens resten av Internett ser stengt?

Videre spredning på egen skole:
Berit Reitan har tatt og forts å introdusere dette for matematikk- og naturfagslærerene
Hanne Nicolaysen og Henriette Birkeland gjør det samme for engelsk- og norsklærere. Norskressursene er godt kjent, engelskressursen er ny - bør ha mer fokus overfor engelsklærerne
Vanja Thoen introduserer for samfunnsfag, evt i samarbeid med en faglærer - også for kroppsøving - begge disse ressursene er nye i høst

Når det gjelder ressursene i de ulike yrkesfagene lar vi dette vente litt i påvente av at det blir lagt ut mer under det enkelte fag (bortsett fra Helse- og sosialfag der ressursene er gode og vi har NDLA-emissærer på egen skole som allerede nå jobber veldig godt på egen skole). Her må vi foreta en avveining mellom når det er nok ressurser ute i det enkelte faget til at vi kan gå ut og "selge" ressursene til fagmiljøet. Er det for lite ute, vil ikke effekten være god - er det et komplett læreverk ut, er vi for seine. Geir Dahlberg forts å følge med på det som blir lagt ut i de enkelte fagene og får med seg en eller flere fra prosjektgruppa til å presentere for det enkelte fagmiljø når tida er inne. For en del yrkesfag vil det si en eller annen gang i løpet av skoleåret - for andre fag kanskje neste skoleår.

Prosjektdeltakernes behov nå er å få tid til å prøve ut ressursene i sine klasser, få frigitt noe tid til felles erfaringsveksling (både formelt og uformelt) - kanskje samle flere lærere som benytter NDLA (mange gjør jo det allerede i dag sjøl om de ikke er med i noe prosjekt) til breiere erfaringsutveksling. Noe av det viktigste vil være å finne fram de beste ressursene og holde disse fram når en introduserer/jobber videre med NDLA-ressursene i de ulike faggruppene.

CD-Ord Første møte 7. oktober 09

Prosjektgruppa møttes til et kort igangsettingsmøte 7. oktober. Gruppa består av prosjektleder Michelle Weme, ansvarlig Risesletta Gerd Jørgensen og ansvarlig Osloveien Hilde Petersen - i tillegg til overordna prosjektledelse v/Vanja Thoen og Geir Dahlberg.

De tre prosjektdeltakerne har erfaring med bruk av programmet fra i vår, og kommer sikkert til å dele disse i bloggen her, men har behov for å teste ut litt:

1. hvordan de skal introdusere dette for elever og lærere og

2. finne ut hva mer de bør kunne dersom de skal gå mer i dybden for å lære opp enkeltelever

Første tiltak blir derfor at de starter introduksjon i en ganske sterk klasse tirsdag 13. oktober og trekker noen konklusjoner etter det; var introen grei? hva mer bør vi sette oss inn i? hva er de viktigste positive sidene ved CD-Ord som bør trekkes fram? osv Alle involverte i prosjektet forsøker å være til stede på denne presentasjonen.

Deretter forts vi planleggingsarbeidet onsdag 14. oktober med et nytt møte der vi forsøker å konkretisere enda mer hva vi skal ha fokus på å finne ut i løpet av skoleåret.

Noe av dette skisserte vi allerede i første møte:
- introduksjon til alle lærerne (30-40 min) på komp hev dag 29. oktober

- introduksjon til klasser etter prioritert rekkefølge, hvem som introduserer hvor koordineres seinere (det kan være prosjektmedlemmer, men også "vanlige" lærere kan sørge for dette etter avtale)

-trolig ikke behov for ekstern hjelp til kompetanseheving av prosjektmedlemmene, viktigere å kjøpe fri tid til fordyping for medlemmene, spesielt fellestid

- håp om innspill fra andre lærere / skoler som har erfaring med programmet via denne bloggen og/eller opprette gruppe for CD-Ord på Del&Bruk.

Mer info følger etter møte onsdag 14. oktober.

SmartBoard besøk

I 2007 søkte skolene i Hole midler fra staten for å kjøre SmartBoard prosjekt. Jeg har vært i kontakt med Rektor Ludmann på Vik skole for å høre om muligheten for å observere lærere og elever der når de bruker SmartBoard i undervisningen. Jeg tenker at det er nyttig å se hvordan det blir brukt og hvordan elevene ser ut til å nyttegjøre seg teknologien. Ludmann skisserte ett opplegg hvor man er man er med inn i forskjellige trinn og forskjellige fag for å se hvordan det blir brukt. Opplegget avsluttes med et opplegg sammen med IKT ansvarlig ved skolen med tips og praktiske råd. Selv om Vik skole er en barneskole så har de brukt SmartBoard i flere år og har en del nyttig dokumentasjon på praktisk og pedagogisk bruk som kan nyttegjøres. Jeg håper at jeg får til ett besøk.

Michelle og tablet pc

Tablet pc'en min er en av mine bestevenner etter at jeg tok den i bruk i desember 2008. Det første som skjedde var at jeg ble kvitt en betennelse jeg får i ryggen når jeg jobber mye digitalt. Pc'en har en liten vinkel slik at jeg sitter mye riktigere. Men før jeg oppdaget det oppdaget elevene mine at jeg hadde fått ny og kul pc. Så her hadde vi plutselig en ny samtale arena på engelsk for mange elever og meg. Jeg har også brukt tablet pc'en min til elevaktiviteter. Da kobler jeg den opp mot prosjektor og har laget oppgaver hvor elvene deltar med aktivitet via pc'n. Eksempel på aktivitet er kart og sted, Drag and dropp gloser, kryssord og wordsearch. Har hatt høy deltager aktivitet under slike oppgaver. Det blir spennende å få høste erfaringer fra andre brukere i høst.

Spe start

Da har cd-ord gruppen hatt sitt første møte. Vi er enige om å kjøre første presentasjon av programmet i klasse 2HSA tirsdag 13. Oktober 2009 i studietid. Vi er enige om at vi kartlegger hva vi trenger å tilføre gruppen av kompetanse om bruk av programmet med denne innføringen.

SmartBoard på Del&Bruk

Det er ei egen gruppe på Del&Bruk som tar for seg bruk av SmartBoard.

Første møte Interaktive tavler 6. okt 09

Drøfta behov for å se andre (skoler / lærere) bruke Tablet / SmartBoard. Kanskje en ekskursjon til Sandvika vgs (Tablet), hvor kan vi dra for å se nærmere på SmartBoard. Vi må sjekke mer på programvaren, kontakte lærere innafor de enkelte fag, hvordan bruker de det (f eks på Vik skole).

Framdriftsplan:
Når tavler er montert opp, blir lærerne kursa av MikroDaisy.
Når tablet-pc er delt ut til de to siste lærerne, kan vi jobbe mot evt ekskursjoner (f eks Sandvika vgs, Vik skole)
Mer avgjørelse om hvilke møter når tas etter 22. oktober (samlinga i fylket)

Hva ønsker vi å finne ut i løpet av året?
- pedagogisk gevinst?
- flere (mer varierte) undervisningsmetoder?
- bedre underveisvurdering? (spes retting for språklærere, kobla opp mot Markin?)
- mer elevaktiv læring?
- ergonomi?

IKT-prosjekter 0910

Nå er bloggen for våre IKT-prosjekter 0910 oppe. Innleggene så langt er en kort beskrivelse av hvordan vi ser for oss prosjektene nå ved oppstart.

I uke 41 har vi de første formelle møtene der vi skal planlegge mer i detalj hvordan vi skal jobbe i løpet av skoleåret. Regner med at det blir lagt ut litt i bloggen her der vi utdyper litt om hvordan vi skal jobbe i hvert at prosjekten

Prosjektlederne har allerede hatt et møte med Jan-Arve Overland som er hyra inn av bfk til å være en støttespiller (og kanskje pådriver) i bfks IKT-prosjekter. Det var nyttig å bli litt utfordra på våre tanker, samtidig som vi fikk god støtte til å arbeide videre med planene våre.

22. oktober skal det være samling (symposium) for alle alle fylkets prosjekter.

Skjermvideoer - kort prosjektbeskrivelse

Vi har fått midler av Buskerud fylke til å få ei Delicious-bokmerkeside med skjermvideoer opp og gå. Denne vil gjøre det enklere å finne fram i egne og andres skjermvideoer når det gjelder IKT-opplæring av lærere (og forhåpentligvis etter hvert elever).

Sida er oppe og går, men det er kun lagt ut lenker til 69 videos i skrivende stund. Målet for skoleåret er å få lagt ut alle egenproduserte skjermvideos (og fortløpende produsere nye, styrt av lærernes behov), samt lenke opp til de flere gode skjermvideos som ligger på nettet produsert av andre.

Vi setter derfor stor pris på tips om gode skjermvideos produsert av andre.

Prosjektleder er Geir Dahlberg.

Her finner du sida vår på Delicious. Her finner du prosjektsøknaden vår.

IKT i læringsstøttende vurdering - beskrivelse av prosjektet

Hønefoss vgs gjennomførte som eneste videregående skole i bfk skriftlig underveisvurdering i første termin skoleåret 0809. Dette var både nyttig og meget arbeidskrevende. Vi ønsker å videreutvikle hvordan vi jobber med læringsstøttende vurdering og dokumentasjon av dette, og ser It’s learning som en god plattform for å få utført dette. Vi er gode på fagsamtaler med elevene (jf Elevundersøkelsen, seinest for 2009) og ønsker å bake dette sammen (i It’s learning) med skriftlig læringsstøttende vurdering med fokus på hva elevene gjør bra og hva som er deres vekstpunkter – både gjennom hele skoleåret og til halvårsvurderinga.

Vi ønsker også å se dette i sammenheng med bruk av læreplanmål i It’s learning (bruke funksjonen Mappevurdering) og ser at en kan få til gode tilbakemeldinger til elevene også via læreplanmål. I tillegg ser vi allerede nå forbedringspotensiale i It’s learning når det gjelder å få til mer ”sømløshet” mellom f eks Karakterbok, Personlig rapport, Planlegger, Mappevurdering og Læreplanmål – og vil søke å samarbeide med It’s learning for å bedre dette ytterligere.

Lederteamet ved skolen har allerede vedtatt hvordan vi skal gjennomføre underveisvurdering på ved halvårsvurderinga i januar 2010: skolen setter av to dager i januar der lærerne gjennomfører og dokumenterer fagsamtaler med sine elever. For at dokumentasjonen ikke skal være for tidkrevende anbefaler lederteamet at lærer og/eller elev har med seg pc til elev-samtalen og skriver ned konklusjonen av fagsamtalen i kommentarfeltet i en Oppgave i It's learning (hva eleven er god til og hva som er vekstpunkter - ikke mer enn maks 3-4 punkter hhv).

Prosjektledere er Vanja Thoen og Geir Dahlberg.

Her er vår prosjektsøknad til fylket.

NDLA - utprøving av digitale læringsressurser - Prosjektbeskrivelse

Vi ønsker med dette prosjektet å prøve ut de digitale læringsressursene til NDLA innafor engelsk, matematikk, naturfag og norsk. Noen av lærerne vil forsøke seg uten vanlig lærebok i det hele tatt, mens andre forsøker med begge deler. En av våre lærere (Henriette Birkeland) forsøkte bl a helt uten lærebok (kun NDLA i norsk) forrige skoleår, i år ser hun på hvordan det funker å kjøre NDLA og lærebok i tillegg. Flere av våre lærere er allerede såkalte emissærer for NDLA; Hanne Nicolaysen (engelsk), Berit Reitan (matematikk - skriver også om dette i bloggen sin), Kari Kolltveit og Marit Sund (begge Helse- og Sosialfag), og reiser rundt i Norge og presenterer NDLAs ressurser.

I tillegg til å jobbe systematisk og sammenliknende med NDLAs ressurser ønsker skolen også å gjøre NDLAs ressurser kjent i alle fag og at mange lærere hos oss tester ut disse skoleåret 0910, for så å stå godt rusta når en skal ta valg om å bruke digitale læringsressurser det påfølgende skoleåret. Dette gjelder ikke minst innafor en del yrkesfag, men foreløpig ligger vi litt på vent her siden det ennå ligger såpass lite pr fag ute.

Vår skole var godt representert (9 stk) på NDLAs landskonferanse (les blogginnlegg fra konferansen her) på Flesland i september, og dette ga et godt grunnlagt til å jobbe videre med vårt prosjekt.

Vi håper også denne bloggen kan være en arena der flere bidrar med sine erfaringer. På Del&Bruk er det også en gruppe der en kan dele erfaringer med NDLA.

Prosjektleder er Vanja Thoen.

Her kan du lese vår prosjektsøknad.

Interaktive tavler og Tablet-pc'er - Prosjektbeskrivelse

To av våre lærere (Berit Reitan, matematikk og naturfag og Michelle Weme, engelsk) tok for noen måneder siden i bruk tablet-pc’er i sitt arbeid. De to pc’ene blei kjøpt inn med midler fra bfk. For å videreutvikle jobbinga har lærerne for mer individuell tid, samarbeidstid og ekstern kompetanseheving. Vi ønsker også å prøve ut elektroniske tavler (med midler fra Realfagsprosjektet) og forsøker å se dette som en helhet gjennom å få til et forsøk der bruk av tablet-pc’er kombinert med elektroniske tavler vil stå i sentrum og der fokus vil være på hvilken gevinst dette vil ha for undervisninga.
Vi har fått med to lærere til, Hanne Nicolaysen (norsk og engelsk) og Marit Sund (helse- og sosialfag). Vi skal prøve å utforske i to retninger: 1. faglig, med spesiell vekt på naturfag og norsk - og 2. tverrfaglig, med utstrakt bruk av Elektronisk tavle (og to tablet-pc'er) innafor et helt team (Vg1 Helse- og sosialfag, både programfag og fellesfag).

Gjennom uttesting av tablet-pc’er og elektroniske tavler ønsker vi å finne bedre undervisningsmetoder, spesielt på presentasjonssida. Vi – som mange andre skoler – har ikke helt klart for oss alle evt gevinster ved å ta i bruk elektroniske tavler, men ønsker å teste ut dette i kombinasjon med tablet-pc’er – med tru på at det vil skje endringer og forbedringer i den pedagogiske hverdagen. Vi er spesielt interessert i å høre andre skoles erfaringer med det samme, og vårt prosjekt er kobla opp mot liknende prosjekt på Eiker vgs.

Så langt har vi bestilt to stk SmartBoards, den ene plasseres på naturfagsalen, den andre på et klasserom der Vg1 Helse- og sosialfag har mange av timene sine. Vi starter arbeidet med å finne gode tablet-pc'er i disse dager - tips tas imot med takk!

Her kan du lese prosjektsøknad Elektroniske tavler.
Her kan du lese prosjektsøknad Tablet-pc.

Prosjektleder er Berit Reitan.

Hun har også egen blogg der hun kommer til å dele noen av sine erfaringer, både med tablet-pc/elektronisk tavle og sine forsøk med NDLA.

Utprøving av CD-ord - beskrivelse av prosjektet

Februar 2009 blei programpakka CD-Ord (lisenser til hele skolen) kjøpt inn til Hønefoss vgs. Bruken i oppstarten (vår 09) har begrensa seg til programområdet Bygg og Anlegg Vg1s lese-og skrivesatsing, samt informasjon til enkelte norsk- og engelsklærere. Noe av det viktigste nå er å gjøre programmet kjent for alle skolens lærere slik at alle blir fortrolig med verktøyet.

Vi ser store pedagogiske muligheter med programpakka, på to hovedområder:
1. Tilrettelegging av undervisning for dyslektikere og andre som sliter med skriftlig bruk av språket (gjelder alle fag)
2. Pedagogisk bruk av programvaren for alle elever. Her ser vi også store muligheter.

Våre foreløpige mål:
1. CDOrd skal være tatt i bruk av minst 50% av lærere på Hønefoss vgs
2. Alle elever skal ha fått opplæring i CDOrd før 2010
3. Utforske mulighetene i CDOrd for å finne gode pedagogiske bruksområder både for elever med større eller mindre grad av lese- og skrivevansker og for alle elever i fagene engelsk og norsk, samt all type skriving i alle fag
4. Utprøve forskjellige måter å ta i bruk talefunksjonen på (all digital tekst kan lyttes til og kan lagres som Mp3-filer)

Prosjektleder er Michelle Weme, som har med seg lærerne Gerd Jørgensen og Hilde Petersen.

Her kan du lese skolens søknad til fylket.